Men Ismannen er også en vanlig ektemann og far som bor i Drammen med kone og sønn. Han har en vanlig jobb, han kjører ut mat til eldre. Kona har hatt kreft og lengter etter et trygt og forutsigbart liv med trygge rammer, men ekteskapet skranter.

Ismannen er en rastløs mann, han har til stadighet nye prosjekter under planlegging. Prosjekter som setter både liv, helse og økonomi i fare. Kona er lei av det. Hun prøver så godt hun kan å ha et normalt familieliv.

Sønnen, Marius på 12 år, forteller historien. Han er et intelligent barn som elsker både moren og faren. Han vil så gjerne være på begges parti. Det er ikke enkelt å ha Ismannen som far og det er den historien vi får høre gjennom Marius. Vi får også historien om Ismannens siste og store verdensrekordforsøk. Et forsøk som viser seg å sette alt på spill. Bokstavelig talt.

Dette er en bok som kan høres ganske sær og rar ut når selve handlingen blir gjengitt, men den inneholder veldig mye mer. Det er en bok som kan leses i flere lag. Boka har både mye humor, men også mye alvor. Personene er både troverdig og interessante og man blir kjent med dem og forstår deres tanker og følelser.

Bortne ble nominert til Ungdommens kritikerpris 2011 for Ismannen.

Ungdommens Kritikerpris arrangeres av Foreningen !les og ble presentert første gang i 2005. Utdanningsforbundet, Norsk kritikerlag, Kunst- og kultur i opplæringen og Den norske Forleggerforening står også bak samarbeidet.

Prisen ble delt ut ungdommene i Litteraturhuset torsdag 1. mars.  Stig Sæterbakken døde 25. januar, 46 år gammel , og det var Sæterbakkens redaktør gjennom 25 år Herdis Eggen som tok imot prisen på vegne av forfatteren, skriver nettstedet bok og samfunn.  Vinnerboka blir kjøpt inn i 300 eksemplarer som sendes ut til skolebibliotekene på videregående skoler i landet.

Les juryens begrunnelse

De nominerte var:

• Ingvild H. Risøi: Historien om Fru Berg. Gyldendal
• Tomas Espedal: Imot naturen. Gyldendal
• Øyvind Rimbereid: Jimmen. Gyldendal
• Marit Eikemo: Samtale ventar. Samlaget
• Merethe Lindstrøm: Dager i stillhetens historie. Aschehoug
• Ragnar Hovland: Stille natt. Samlaget
• Anders Bortne: Ismannen. Tiden
• Stig Sæterbakken: Gjennom natten. Cappelen Damm

Jeg-personen i 50-årene – forvekslende lik forfatteren – sitter alene på sykehuset i Odda med farens døde kropp ved siden av seg. Når han bøyer seg fram og legger handa i det hvite håret blir han forbløffet: «Så er det slik han kjennest ut, far min» (…)  «Det er så mye eg skulle ha sagt han. Så mye eg skulle vist han. Ofte tenker eg på kvifor det blei slik. Var det noe eg kunne gjort annleis? Var det noe han kunne gjort annleis?».

Den middelaldrende mannen reflekterer over livet sitt og det kan noen ganger virke som det går en nemesis gjennom livet fordi… «Det viktige er: Eg mista far min. Slik han mista meg. Eg mista sønene mine. Slik dei mista meg».

Dialogen er både god og vond. Jeg tror det handler om kjønnsforskjeller. Når menn er sammen blir handling viktigere enn ord. Mora (kvinner) i dette tilfellet har et annet sosialt mønster, og derfor bryter hun ut og lar far og sønn bli igjen. Sønnen vokser seg bort fra farens virkelighetsoppfatning – meningen med livet og hva som er viktigst – og derfor blir det litt trist når hovedpersonen konstaterer allerede i starten at «først etter at han er død, gjer eg han eit kjærteikn». Når faren er borte, går det an å berøre ham. Først når faren ikke lenger kan snakke, stilelr sønnen spørsmål. I stedet for samtalen som aldri var, kommer den litterære teksten.

En litt sorgmunter bok om livets korthet, egen utilstrekkelighet og betydningen av å finne seg sjæl.

En spennende bok med en uhyggelig undertone. For man har en følelse av at noe går galt i denne boka…men hva går galt?

Lån boka her