Add diagnose hva innebærer det, og når bør man utredes?

En ADD diagnose beskriver en variant av ADHD der hovedutfordringen handler om oppmerksomhet, struktur og konsentrasjon, uten tydelig hyperaktivitet. Personer med ADD kan ha store indre vansker, men fremstå rolige og velfungerende utad. Derfor blir mange ikke oppdaget før langt ut i voksenlivet. For noen gir en grundig utredning og riktig diagnose en forklaring på år med opplevd motbakke i hverdagen.

Under ser vi nærmere på hva ADD er, hvilke tegn som er vanlige, hvordan en utredning foregår og hvorfor riktig hjelp kan ha stor betydning for livskvaliteten.

Hva er add, og hvordan skiller det seg fra adhd?

ADD regnes i dag som en del av ADHD-spekteret, men brukes ofte om den typen der uoppmerksomhet og konsentrasjonsvansker står i sentrum, mens hyperaktivitet og tydelig impulsivitet er mindre fremtredende.

En kort definisjon kan være:
ADD er en tilstand preget av vedvarende vansker med oppmerksomhet, organisering og gjennomføring av oppgaver, uten markant ytre hyperaktivitet, og med symptomer som skaper betydelige utfordringer i skole, jobb eller sosiale relasjoner over tid.

Mange med ADD:

– dagdrømmer mye eller forsvinner i egne tanker
– har vansker med å holde fokus over tid, særlig på rutinepregede oppgaver
– strever med planlegging, struktur og tidsstyring
– blir lett distrahert av lyder, mennesker eller egne tanker
– fullfører ikke det de starter, selv om motivasjonen i utgangspunktet er god

I motsetning til klassisk ADHD er personer med ADD ofte stille i klassen, virker pliktoppfyllende eller bare litt trege i systemet. Lærere og foresatte kan oppfatte dem som flinke, men uorganiserte, eller som noen som ikke utnytter potensialet sitt.

Fordi mange med ADD ikke oppfører seg forstyrrende, sendes de ofte ikke til utredning i barndommen. De tilpasser seg, kompenserer og presterer ofte akseptabelt men til en høy pris i form av stress, selvkritikk og ekstra arbeidsinnsats.

Vanlige tegn på add hos ungdom og voksne

ADD viser seg ofte litt ulikt fra person til person, men flere fellestrekk går igjen. Mange beskriver en følelse av indre kaos, selv om de ytre rammene virker stabile. Over tid kan dette gi både psykiske og fysiske plager.

Typiske tegn kan være:

– store vansker med å komme i gang med oppgaver, særlig de som virker kjedelige eller omfattende
– mye prokrastinering, med intens jobbing rett før frister
– rot med tid: undervurderer hvor lang tid ting tar, kommer ofte for sent
– mister oversikt over avtaler, papirer, e-poster eller økonomi
– behov for lister, alarmer og påminnelser for å holde hverdagen i gang
– lett for å glemme beskjeder, navn, detaljer eller viktige småoppgaver
– skamfølelse og dårlig samvittighet for å ikke få det til, til tross for gode intensjoner

Hos mange utvikles tilleggsvansker over tid. Ubehandlet ADD kan bidra til:

– angst, ofte knyttet til prestasjon og frykt for å mislykkes
– depresjon og lav selvfølelse
– søvnvansker, der tankene spinner om kvelden
– utbrenthet, fordi nivået av mental anstrengelse over år blir for høyt

Et viktig poeng er at mange med ADD er ressurssterke. De kan ha høy utdanning, god jobb eller solide faglige resultater bak seg. Nettopp derfor får de ofte høre at de ikke kan ha ADHD/ADD, for du har jo gjort det så bra. Erfaring viser likevel at disse personene ofte har lagt ned en betydelig ekstra innsats for å henge med, og at prisen har vært høy.

Når voksne søker utredning, handler det sjelden om et ønske om en merkelapp, men om et behov for å forstå seg selv bedre og få hjelp til å sortere hverdagen på en mer bærekraftig måte.

Hvordan foregår en add-utredning, og hva kan en diagnose bety?

En faglig forsvarlig utredning av ADD følger nasjonale retningslinjer og består vanligvis av flere trinn. Målet er å få et helhetlig bilde av personen, ikke bare enkeltstående symptomer.

En typisk utredning kan innebære:

– grundig klinisk samtale om oppvekst, skolegang, arbeid, relasjoner og psykisk helse
– kartlegging av dagens symptomer og hvordan de påvirker hverdagsfunksjon
– strukturerte intervjuer, tester og spørreskjemaer
– innhenting av informasjon fra foreldre eller andre som kjente personen som barn, hvis mulig

Total tidsbruk er ofte ganske omfattende, nettopp for å sikre at diagnosen blir riktig, og for å skille ADD fra andre tilstander som kan gi lignende symptomer, som depresjon, angst, søvnforstyrrelser, utmattelse eller rusproblemer.

En formell diagnose kan ha flere funksjoner:

– gi en forklaring på hvorfor ting har vært krevende, og redusere skam og selvbebreidelse
– åpne for tilrettelegging i studier eller jobb
– gjøre det mulig å få målrettet behandling og oppfølging
– gi verktøy for bedre struktur, planlegging og mestring i hverdagen

Behandling ved ADD handler ofte om en kombinasjon av ulike tiltak. For noen vil medikamentell behandling være aktuelt. For andre er det viktigste strukturhjelp, kognitiv terapi, coaching, eller konkrete strategier for å håndtere tidsbruk, prioriteringer og stress. Mange har også god nytte av å lære om hvordan ADD påvirker hjernen, og hvordan man kan spille på lag med egen fungering i stedet for å jobbe imot.

En viktig del av en ansvarlig behandling er å vurdere bruk av sentralstimulerende medisiner nøye. Før forskrivning bør man sikre at det ikke foreligger skadelig bruk av rusmidler, og oppfølgingen må være tett i starten for å justere dose, følge effekt og ivareta sikkerhet.

For personer som kjenner seg igjen i beskrivelsene over, kan en vurdering hos en erfaren psykiater være et første steg. En spesialist kan bidra til å avklare om vansker med konsentrasjon og struktur faktisk handler om ADD, eller om andre forhold spiller en større rolle.

For dem som ønsker rask og grundig utredning, med oppfølging tilpasset individuelle behov, kan det være aktuelt å kontakte en privat spesialist. Et eksempel på en slik aktør er privatpsykiater.no, som tilbyr omfattende ADHD/ADD-utredning og videre behandling.