Elevenes arbeidsår defineres i Opplæringsloven og er en rettighet den enkelte elev har. Rettigheten består av et bestemt antall timer som fordeles utover 38 uker, omtalt som skoleruta. De fleste elever og foresatte er vant til at timene i de ulike fag er fordelt med et bestemt antall timer pr uke, og at planen for ukas 5 skoledager gjentas gjennom året. I løpet av et skoleår vil det erfaringsmessig være dager som kan være fridager eller dager som blir gitt et annet innhold, som f.eks yrkes- og studieveiledning, operasjon dagsverk, ekskursjoner og skidager. Dager med alternativt innhold er viktige dager i opplæringa. Ut fra dette har fylkesutdanningssjefen blitt enige med skolene om at:

Skoleåret skal planlegges slik at fridager og dager med annet innhold ikke belastes enkeltfag tilfeldig. For eksempel ligger en del fridager gjennom året på mandager og fredager, og fag som er lagt til disse dagene vil oftere miste timer enn andre fag.

For å unngå at elevene mister timer, har enkelte videregående skoler det siste året organisert undervisninga på en ny måte. Fylkesutdanningssjefen, rektorene og utdanningsorganisasjonene har blitt enige om at de gode erfaringene fra disse skolene skal komme elevene på alle de videregående skolene i fylket til gode. Fylkesutdanningssjefen har anbefalt skolene ordningen, skolene tar ansvaret for lokal gjennomføring (drøfte, informere). Fra høsten 2010 kan organiseringen av skoleuka derfor bli annerledes enn tidligere. Både elever og foresatte kan ha spørsmål om dette. Derfor ønsker vi å informere om ordningen.

Først og fremst gjøres endringene for å sikre elevenes minste årstimetall. Dernest ønsker vi at alle fag skal kunne gjennomføres med størst mulig timetall. Det innebærer at skolene har en restriktiv holdning til å legge annet innhold i skoledagen og at ukas timeplan legges fleksibelt.

Den fleksible tida blir kalt buffertid. Buffertid er timeplanlagt tid med faginnhold som varierer. Buffertida skal blant annet brukes til å gi elevene undervisning/opplæring i fagemner som faller ut, for eksempel når eleven deltar i yrkes- og studieveiledning. Ved enkelte skoler blir buffertid organisert som en fast ukedag.

Organisering av skoletida med buffertid har vist seg å være ei god ordning for å sikre at elevene gis den opplæring de har krav på i alle fag. For å få til buffertid må skoledagens lengde økes ved enkelte skoler. Ideelt sett ønskes en skoledag fra 08:00 til 15:30, men det vil variere fra skole til skole hvor lang skoledagen blir.

Andre elementer i den nye ordningen er at undervisningen i hovedsak organiseres i skoletimer på 60 minutter, ikke som tidligere i 45 minutters skoletimer.

Eksamensperioden vil bli sett på spesielt. Det skal settes opp en egen plan som tydelig viser når det skal være undervisning.

Utdanningsdirektoratet har, for å sikre elevenes rettigheter om skolegang gitt fylkeskommunen følgende pålegg fra 10.10.09:

”Fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system som skal bidra til oppfyllelse av den underliggende plikt til å gi et bestemt antall opplæringstimer. Dette fremgår av opplæringslova § 13-10 andre ledd. Konkret innebærer dette en plikt for fylkeskommunen til å sørge for en planlegging av skoleåret som er egnet til å gi den enkelte elev det påkrevde timeantall.”

Med hilsen

Even Fossum Svendsen      

Fung. Fylkesutdanningssjef

                                                                                                          Arnhild Opdahl

                                                                                                          Rådgiver